Seglfarty i nordlandsfart mellom 1870 og 1930 fra Surnadal

(Fra boka «Kring ein fjord” av Bernt Bøe)

Det store skreifisket på vinteren og våren i Lofoten og på Finnmarkskysten la grunnlaget for nordlandsfarten (slofarten). Etter kvart deltok også mange frå indre Nordmøre i denne virksomheten. De fikk bygd båter (jekter og galeaser) som de frakta salt og andre varer med nordover. De kjøpte opp fisk som de sløyde og salta om bord i båtene. Deretter frakta de fisken sørover til oppkjøpere i Kristiansund og Bergen der fisketørkere sørga for videre behandling av fisken. Ei jekt har ei mast med et råsegl på tvers, ei jakt har ei mast med snesegl (Storsegl og fokkesegl)

Augustinus Sjøflot f. 1858 og flere andre gikk sammen om å bygge jakta «Flora» i Sjøflotbaugen først på 1890-tallet. John Børve var konstruktør. Før dette hadde Augustinus, sammen med flere, to andre jakter med navn «Forsøket» og «Johanna Karine».

Dei driv med nordlandsfart og drifta gikk lenge svært godt. Men etter århundreskifte ble det dårligere tider og rederiet gikk etter kvart konkurs. «Flora» ble solgt til Ola Kamsvåg i Torjulvågen f. 1873 som også åtte galeasen «Ragnhild». I 1923 kjøpte han også galeasen «Ragnvald».

Ola Kamsvåg dreiv stort med fiskeoppkjøp i Lofoten og på Finnmarka, som han frakta til Kristiansund og fikk tørka på fiskeberga der.

Magnus J. Sjøflot f. 1878 var ei tid skipsfører på denne praktfulle galeasen.

 Kristian Aarnes f. 1876 kjøpte senere «Norden»

Magnus J. Sjøflot hadde flere fartøy; «Ivy» var en engelsk kutter innkjøpt fra England, og «Rosa», ei jakt som han åtte sammen med Nils Chr. Torvik f. 1857

Tore Garte (Glærum) f. 1864 og etter kvart sønnen Einar Glærum f.1898 hadde flere fartøy. Blant disse var galeasen «Castor» og en stor motorkutter «Frithjof» og en mindre motorkutter «Julie» på ca. 50 – 60 fot som var bruka til storseifiske. Tore Garte hadde også «Enigheden» sammen med Ole Garte f. 1880.

Ole T. Hamnes f. 1865 skipper på "Brødrene" og senere på "Embla" som var ei 73 fots lang jakt.

Se nettside om Embla: https://nordvikslekt.no/TNG/showmedia.php?mediaID=1162

John Tores. Sæther, Kringla f. 1858 eide tre fartøy. Den første var jakta "Anne Kristine".
Med jakta "Wergeland" forliste han på Finnmarkskysten rundt hundreårsskiftet. På denne turen hadde han med seg sønnene Peder og Torvald.
Etter dette skaffa John og sønnen Peder seg kvar si skute, galeasene "Nora" og "Frøya"
John dreiv nordlandsfart med "Nora" heilt til denne næringa døde ut i 1930-åra. Sæther-karene leide Magnhildbergholmene i Årsund til klippfisktørking.

Steinar J. Røskar f. 1862 fra Meisingset dreiv nordlandsfart med ei jakt som het "Lykkens Prøve". Galeasen "Lykkens Prøve", som målte 56,5 brutto registertonn og var 68 fot lang, var bygd i Skånevik i 1863. Han var også skipper på skonnerten "Nordenskiold".

I 1914-15 fikk han bygd kutteren «Skrøyfa» ved Skrøvsetskjeret i Bøfjorden.

Surnadalsrederiet «Strand & Grimsmo» hadde mange skuter:

-Jakta «Sofie» med Karl Strand f. 1873 som skipper

- Jakta ”Josefine” med Anton Strand f. 1871 som skipper.

- Jakta ”Olga” med Einar Strand f. 1876 som skipper. ”Olga” forliste en stormdag på finnmarkstur. Oppimot hundre skuter lå værfast i Tromsø en hel måned. Karene på «Olga» prøvde å gå ut, men det bles så kraftig at de måtte gi seg. De prøvde å komme seg inn en fjord og fortøye ho der, men de klarte det ikke, og måtte hoppe i sjøen. «Olga» ble  knust til pinneved.

Lars O. Solem, Knut Hamnes, Christian Torvik og Fredrik Bruset kjøpte jakta «Julie» i Kristiansund og dreiv nordlandsfart de siste åra med denne aktiviteten. Skipper på «Julie» var Peder Sjøflot f. 1880, senere tok Ola Solem over som skipper.

Kristian Solem, Lars T. Hamnes og Christian Torvik fikk bygd jekta «Fosna» ved Mellemveftet i Kristiansund i 1914. Dette er den siste jakta som er bygd på Nordmøre. De leide Fugløya i Bolma til fisketørking, men leverte også til andre som dreiv med fisketørking.

Kristian Solem f. 1873 var skipper på «Fosna»

Ola J. Drøpping f. 1826 og sønnen Johan Nordvik f. 1853 fikk bygd jakta «Svanhild» på Nordvik. «Svanhild# ble sjøsatt i 1889.

Se egen nettside om «Svanhild» som var på besøk på Nordvik: https://nordvikslekt.no/TNG/showmedia.php?mediaID=950

 Ola Knuts. Drøpping f.1852  og broren Johan f. 1849 dreiv ei tid med frakting med ei jakt kalla «Tvende Brødre». Senere kjøpte de jakta «Svanhild» Skipper var Kristen Anderss. Heggem f. 1849 fra Bøfjorden som bodde på Drøpping fra 1880.

Erik Svinvik f. 1806. Erik dreiv som farty- og båtbygger og var uvanlig snar og flink i arbeidet. Når han stod i smia slo han tri skipsnagler i ei hetta (dvs. mellom kvar kvar gong han glødde jarnet), og da slo han så «naglane fauk kring alle veggar».
Han bygde i alt 9 farty. Ett av de var "Svanen", som Peder Erikson Gjeldnesnaustet førte og var medeier i.

Peder Eriks. Kvendset (Gjeldnes) f. 1770. Peder førte jakta "Svanen", som han åtte i lag med Erik Eriks. Svinvik. Senere var det to farty som hørte heime ved Gjeldnesnausta.

Lars Gjeldnes f.1847. Skipper på jakta "Spikulationen" i Vanylven i 1900. Eier og skipper på galeas «Haabet»

Ingebrigt Halset f. 1842. Han dreiv med handel og fartybygging, blant andre bygde han og broren Lars f. 1846, galeasen "Augusta" som han senere solgte. Han var den første faste landhandleren i Todalen.

Peder Rakanes f. 1807. Han sto for bygginga av jakta "Brødrene" som han åtte i lag med sønnen Ola Rakanes f. 1852