Alle media
Treff 51 til 100 av 750 » Se galleri
# | Miniatyrbilde | Beskrivelse | Info | Linket til |
---|---|---|---|---|
51 | Berseth_Anna.jpg Anna Berseth f. 1853 Fra boka "Utvandringshistorie fra Nordmøre" av Dordi Skuggevik |
Eier av original/Kilde: Myrtle Mickelson |
||
52 | Berseth_Mikkel.jpg Mikkel Berseth f. 1829 Fra boka "Utvandringshistorie fra Nordmøre" av Dordi Skuggevik |
Eier av original/Kilde: Myrtle Mickelson |
||
53 | Bersvein_Martinuss_Røkkum.jpg (1806-1867) I 1827 gikk Bersvein til fots fra Ålvundfjord ned til Borre i Vestfold for å studere på Jakob Sverdrups landbruksskole som var Norges første (1825) og en av de få i Europa i sitt slag. 8 elever fra bondestanden fikk utdannelse der hvert år. I 1842 ble han valgt inn på Stortinget for en periode som en av fire menn fra Romsdals Amt som Stangvik lå under den gangen. Den gangen besto Stortinget av totalt 100 menn. Han satt i justiskomiteen. Han ble senere ordfører i både Halsa og Stangvik. | |||
54 | Bersvend_Skaalvik_Fam_2.jpg Bersvend Nilss. Skålvik f. 1857 med familie. Bak: Nils, Ole, Martinus, Gjertrud, Anna. Foran: Markus, Bersvend, Erling, Edvard,Ane. Det var Martinus som fikk gården. Nils var Stor-Nils 1,97 på strømpelesten og 135 kg ved sesjon, måtte ha st 52 i sko. |
Dato: ca. 1912 |
||
55 | Bjørnehistorie
Fra «Tidens Krav» 21. desember 1974 (Reportasje av Karsten Røsand)
Ola Larss. Gjeldnes f. 1883 med bjørnen Skjevlabben i 1924 |
Eier av original/Kilde: Tidens Krav Dato: 1974 |
||
56 | Bjørnejegere_BersetogHeggem.jpg Siste bjørnen som vart skoten i Surnadal i 1902 | |||
57 | Blücher_beskytes.JPG | |||
58 | Bombingen_av_Kristiansund,_1940,_Riksarkivet.jpg Den tyske invasjonen innebar at 24 byer og tettsteder i Norge ble bombet våren 1940. Det gjaldt bl.a. Molde, Kristiansund, Steinkjer og Namsos. Riksarkivet har mottatt 64 fotografier som ifølge påskrift på konvolutten skal være tatt i juli 1940 i Kristiansund, Steinkjer og Levanger. Fotografiene har tilhørt ingeniør Hallvard Løken (1908-1995). Han var en dyktig amatørfotograf og kan meget vel ha tatt bildene selv |
Eier av original/Kilde: ingeniør Hallvard Løken |
||
59 | Bondelensmenn i nordvikslekta Fra Wikipedia: Bondelensmannen var i hele perioden fra 1500-tallet og frem til midt på 1800-tallet det laveste trinnet i lokalforvaltningen i Norge. Fra først av var han fogdens private tjener og representant i de enkelte bygdene. En av bygdas «beste bønder» ble vanligvis utpekt som lensmann. Det var vanlig at han fikk del i bøtene som ble utskrevet uten at det var noe system i denne avlønningsmåten. Utover på 1600-tallet fikk lensmannen visse særretter. Det viktigste av disse privilegiene var skattefrihet for den gården lensmannen bodde på. I enkelte distrikter ble lensmannen fritatt for skyssplikt, og noen steder ble han også fritatt for å betale tiende. Lensmannen ble også sammen med en av sønnene sine fritatt for militærtjeneste. Utover på 1700-tallet ble det vanlig at lensmannen kunne kreve inn en avgift som godtgjørelse for vervet sitt, lensmannstollen. Denne tollen ble utliknet på bøndene i bygden. Fra først av var funksjonene til lensmannen hovedsakelig knyttet til rettsvesenet. Lensmannen innkalte til rettsmøter. Tok opp bevis, kunne sammenkalle ting og oppnevne lagretten, fange forbrytere og oppklare alle viktige saker i distriktet. Ved siden av å være rettsbetjent hjalp lensmannen fogden med innkreving av skatter. Lensmannen representerte politimyndigheten på stedet og måtte holde arrestlokale. Han deltok i skifteforretninger og holdt auksjoner på vegne av sorenskriveren, holdt utpantinger og andre utleggsforretninger. Lensmennene på indre Nordmøre hadde nok en del samkvem med hverandre. Hans Hyldbakk skriv at disse slektene «hekk ihop som krongelriset» i og med at de gifta seg i hop med hverandre over flere generasjoner. Det er vanskelig å skaffa seg oversikt over slektskapet da dette foregikk i åra 1600 og 1700. I «nordvikslekta» er brukarar på disse gardene nevnt som lensmenn: Halse gård Halsa, Oppistua Nordvik, Nistua Nordvik, Mo Kvanne, Oppistua Torvik, Utistua Mauset Surnadal, Utigard Honnstad Surnadal, Teigan Sogge Surnadal, Opdøl Sunndal, Hoås Sunndal, Henden Valsøyfjord, Todal Aure, Flemma Tingvoll (Gjemnes). |
| ||
60 | Brev Rannei 8.jpg Amerikabrev fra Rannei del 8 |
Eier av original/Kilde: Peder Mo jun. |
||
61 | Brev Rannei.jpg Amerikabrev fra Rannei Øye i 1911 |
Eier av original/Kilde: Peder Mo jun. |
||
62 | Brit Hjellnes.jpg | |||
63 | Brit_K_Nordvik_Heggset.jpg Brit og søstra Synnøve Nordvik | |||
64 | Brusethaug_Anders.jpg Brit H Brusethaug, Anne T Ørsal, Anders H Brusethaug, Randi Ørsal |
Eier av original/Kilde: Bygdebok for Surnadal/Surnadal kommune |
||
65 | Brusethaug_Erling.jpg Erling Brusethaug f. 1870 |
Eier av original/Kilde: Randa Fredrickson |
||
66 | Bruseth_Christen_fam.jpg Christen Hallvards. Bruseth f. 1815 og kona Elen Dorthea Knutsd. Stangvik f. 1831 med fam. |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik Dato: ca. 1862 |
||
67 | Bruseth_Christian_Fam.JPG Christen Bruseth m/familie | |||
68 | Bruseth_Fredrik_arbeidsfolk.jpg «Gullkongen fra Stangvik» Fredrik Christens. Bruseth f. 1867 i Austigard Stangvik var blant de mer heldige utvandrerne. Han reiste han til Amerika i 1888 og dreiv som gullgraver i elva Eldorado Creek. Her var det han fekk seg et stykke å drive gullgraving på, og her gjorde han flere gullfunn. Han åtte og var medeier i flere gruver og hadde en betydelig arbeidsstokk. Alt sommeren 1897 var han en rik mann. På en og samme dag, den 19. juli 1898 leverte han 118,6 kilo gull for raffinering. Oppgjøret for dette var ca. 350 000 kroner. Han kom heim til Stangvik i 1899 som den rikaste mannen i heimbygda. Han bygde seg da nye storslåtte hus i Stangvik. I 1900 kjøpte han Sluppen gard ved Trondheim. I 1906 kjøpte han dampbåten «Yukon» og dreiv havfiske. Han gav også økonomisk tilskudd til ymse foretak som bygging av nytt forsamlingshus i Stangvik, nytt orgel til Stangvik kirke og til Todalen kirke. Han støtta også nordpolferden til Roald Amundsen med 2000 kr. | |||
69 | Bruseth_Fridthjof.JPG Fridthjof og Odlaug Bruset | |||
70 | Bruseth_Frode.JPG Frode Arves. Bruset | |||
71 | Bruset_Fredrik.jpg Fredrik Bruseth f. 1867 | |||
72 | Bruset_Ingeborg.jpg Ingeborg Andersd. Bruset f. 1819 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
||
73 | Bruset_John_fam.jpg John Christians. Bruseth f. 1879 og Mali Augustinusd. With Sjøflot f. 1889 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
||
74 | Bruset_Kr_Ramsøy_J.jpg Kristoffer Kristens. Bruset f. 1888 og Jon Ingebrigts. Ramsøy f. 1886 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
||
75 | Bruset_Ole.jpg Ole Anderss. Bruset f. 1825 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
||
76 | Brusproduksjon på Skei | |||
77 | Brusproduksjon på Skei | |||
78 | Brøske_Henrikka.jpg Henrikka Kristensd. Brøske f. 1854 |
Eier av original/Kilde: Kristoffer Nordvik |
||
79 | Brøske_Lars.jpg Lars Brøskehagen f. 1872 |
Eier av original/Kilde: Carol og Frank Hagen |
||
80 | Brøske_ole_fam.jpeg Ole Ols. Brøske f. 1855 og Magdalene Burfiend f. 1852 Fra boka "Utvandringshistorie fra Nordmøre" av Dordi Skuggevik | |||
81 | Båtbyggere i nordvikslekta Folk som dreiv med båtbygging som arbeid eller attåtnæring. Bruk disse nettadressene for mer informasjon om båtbyggere på Nordmøre: http://www.nb.no/nbsok/nb/22d9fdeb6c3c8599c6d5d8683364a3c5?index=44#97 Eller "Kring ein fjord" av Bernt Bø: http://www.nb.no/nbsok/nb/1dbe0ad4c0a698e1c8af107372fe12ca?index=1#67 Eller om Vaagland Båtbyggeri: http://www.nb.no/nbsok/nb/22d9fdeb6c3c8599c6d5d8683364a3c5?index=44#113 Eller denne videoen om Bremsnes båtbyggeri: https://www.tk.no/video/bremsnes-batbyggeri/v/1-113-7303241 (Minst en nålevende eller privat person er linket til dette bildet. Detaljer ikke tilgjengelig.) |
| ||
82 | Bævre (Baver)_Sivert.jpg Sivert Bævre (Baver) f. 1883 til venstre |
Eier av original/Kilde: Pauline Baver |
||
83 | Bævre_Rannei.jpg Rannei Bævre f. 1874 Fra boka "Utvandringshistorie fra Nordmøre" av Dordi Skuggevik |
Eier av original/Kilde: LaVerne Ardelle Bolme |
||
84 | Bøe_Gunnar.jpg Minnestøtte ved Åsskard kyrkje. Gav livet sitt for fedrelandet i slaget ved Gratangen 25. april 1940 | |||
85 | Bøe_Lars.jpg Lars Anderss. Bøe f. 1897 Fra boka "Utvandringshistorie fra Nordmøre" av Dordi Skuggevik |
Eier av original/Kilde: Anna Anderson |
||
86 | Bøifot_Gravsted.JPG | |||
87 | Bøifot_Gravsted2.JPG Solveig Ingeborg Engeskar Bøifot | |||
88 | CIMG0833.jpg Ola Polden i gammelsmia i Åsbøhagen |
Dato: 2007 |
||
89 | CIMG0837.jpg Ola Polden i gammelsmia i Åsbøhagen. Ved borrmaskina |
Dato: 2007 |
||
90 | CIMG0838.JPG Dreibenken i gammelsmia i Åsbøhagen |
Dato: 2007 |
||
91 | CIMG0839.JPG Tekst på klokka: Støpt av Ola T. Polden | |||
92 | CIMG0840.JPG Samling av den senere produksjonen |
Dato: 2007 |
||
93 | CIMG0893.JPG Tekniske opplysninger for Svanhild |
Dato: 2007 |
||
94 | Dagbok fra krigen i Nord-Norge i 1940
På nøytralitetsvakt i Finnmark. Fra kampene i Gratangen og i Vassdalen ved Bjerkvik. | |||
95 | Deltakermedaljen.jpg Tildelt alle som deltok i Norges frigjøringskamp i det nevnte tidsrom. Personell som deltok i felttoget 1940, og som senere gjorde tjeneste i hjemmestyrkene, har en rosett på medaljebåndet». Tildelt «personell som før 8. mai 1945 tjenestegjorde minst fire måneder i Hjemmestyrkene eller i Handelsflåten på skip disponert av Nortraship». Mottakere måtte under hele okkupasjonstiden ha utvist god nasjonal holdning for å kunne få medaljen. | |||
96 | Donnem_Eli_Sande.jpeg Gtravstein til Eli Andersd. Dønnem Sande Fugelso | |||
97 | Dordi Larsd Vullum.JPG Dordi Larsd. Vullum f. 1827 |
Eier av original/Kilde: Halsaboka |
||
98 | Dramatisk evakuering fra Kristiansund 28. april 1940 | |||
99 | Dropping_Ole_fam.jpg Ole Drøpping f. 1871 og kona Elisabet Heggem f. 1870 Broren til Ole, Peter, står bak Fra boka "Utvandringshistorie fra Nordmøre" av Dordi Skuggevik |
Eier av original/Kilde: Jean Gibson Dato: ca. 1905 |
||
100 | Dropping_Ole_Mildrid.jpg Ole og Mildrid Drøpping Nygården Kvanne |